Slik stiller du inngangsnivået riktig før du tar opp

Inngangsnivå, ofte kalt gain, bestemmer hvor kraftig signalet fra mikrofonen er når det kommer inn i lydkortet eller opptakeren. Står det for lavt, blir stemmen svak, og når du senere løfter volumet, løfter du støyen med. Står det for høyt, går signalet over det opptakeren kan ta imot, og lyden blir hard og forvrengt på en måte som ikke lar seg reparere.

Det er lett å blande dette sammen med volumet i hodetelefonene eller høyttalerne. Det er to ulike knotter med ulike jobber. Inngangsnivået påvirker selve opptaket, mens hodetelefonvolumet bare påvirker hva du hører akkurat nå. Du kan altså ha et pent og behagelig lydbilde i ørene og likevel ta opp en fil som er full av forvrengning.

Derfor starter jeg alltid med denne forskjellen når jeg forklarer nivå til nybegynnere. Når du vet hvilken knott som gjør hva, blir resten av oppsettet mye enklere å forstå, og du slipper å gjette deg frem hver gang du setter deg ned for å ta opp.

Begynn med gain skrudd helt ned og sett deg i samme avstand fra mikrofonen som du skal ha under selve opptaket. Snakk med den stemmestyrken du faktisk kommer til å bruke, og les gjerne en passasje fra manuset. Skru så gain gradvis opp til nivåmåleren viser et jevnt og tydelig utslag mens du snakker.

Et vanlig utgangspunkt er at stemmen oftest lander et stykke under toppen på måleren, med litt luft igjen til de kraftigste ordene. Tallene varierer fra utstyr til utstyr, så ta dem som et eksempel du må kontrollere mot din egen måler. Poenget er å ha god margin, ikke å fylle skalaen så mye som mulig.

Gjør til slutt en prøve der du ler, hever stemmen eller sier et ord med hard p- eller b-lyd. Det er i slike øyeblikk nivået hopper opp. Hvis måleren da treffer toppen, skru gain litt ned og prøv igjen. Det tar et par minutter, og det sparer deg for mange opptak du ellers måtte gjøre om.

• Sett deg i opptaksavstand før du justerer noe
• Snakk med vanlig stemmestyrke, ikke forsiktig
• Test med et høyt og et lavt parti
• Skru ned litt hvis måleren når toppen

Lukkede hodetelefoner er det beste valget når du tar opp med mikrofon i samme rom, fordi de slipper lite lyd ut som mikrofonen kan plukke opp igjen. Avlytt mens du tar opp, ikke bare etterpå. Da hører du støy, knitring og forvrengning mens du fortsatt kan gjøre noe med det.

Hold hodetelefonvolumet på et behagelig nivå og la det ligge fast. Hvis du stadig endrer det, mister du referansen din og begynner å tro at opptaket er svakere eller sterkere enn det er. En fast hørenivåinnstilling gjør at du kan stole på ørene dine fra dag til dag.

Lytt særlig etter små, skarpe knepp og en hard, flat klang i de sterkeste ordene. Det er ofte første tegn på at nivået er for høyt, selv om måleren ikke har slått helt ut. Og lytt etter susing i pausene, som kan tyde på at gain er skrudd høyere enn nødvendig.

Klipping skjer når signalet er sterkere enn det systemet kan gjengi, og toppene av lydbølgen kuttes flatt av. Ørene registrerer det som en skarp, rusten forvrengning, spesielt på vokaler som holdes lenge. Det er ikke det samme som at stemmen din bare høres kraftig ut.

Du kan også se det. I et redigeringsprogram viser lydbølgen seg som en bølge med runde topper når alt er i orden. Ved klipping ser toppene ut som de er skåret av med en linjal, og flere av dem ligger rett ved kanten av visningen. Mange måleres klippelys blinker rødt eller blir stående tent.

Et enkelt øvelsesopplegg er å ta opp ti sekunder med tre ulike gain-innstillinger og sammenligne dem både ved å lytte og ved å se på bølgeformen. Da får du et konkret bilde av hvordan lav, passe og for høy innstilling ser og høres ut på akkurat ditt utstyr.

• Hørbart: skarp, rusten forvrengning på sterke ord
• Synlig: flate topper mot kanten av bølgeformen
• Måler: klippelys som blinker eller blir stående på

Den hyppigste feilen er å stille nivået mens man snakker lavt og forsiktig i en test, for så å snakke mye kraftigere når opptaket starter. Resultatet er klipping akkurat når innholdet er viktigst. Test alltid med den energien du faktisk skal ha under opptaket.

En annen feil er å bytte avstand til mikrofonen etter at nivået er satt. Å flytte seg nærmere gir et sterkere signal, og det er lett å gjøre uten å merke det når man blir engasjert. Marker gjerne en fast posisjon, eller bruk en mikrofonarm som holder alt på plass.

Den tredje feilen er å stole på at man kan fikse det i etterkant. Et for svakt opptak kan løftes, men støyen følger med, og et klippet opptak kan i praksis ikke repareres. Det er bedre å bruke to minutter ekstra på nivåkontroll før opptak enn å bruke en time på å redde en fil som ikke lar seg redde.

Samle det du har lest i en fast rutine du går gjennom hver gang. Sjekk at riktig mikrofon er valgt som inngang, sett gain til et lavt utgangspunkt, ta på hodetelefonene og sett deg i opptaksposisjon. Les så en kort passasje og juster til måleren viser jevne utslag med god margin til toppen.

Ta deretter et kort prøveopptak, hør det gjennom fra start til slutt og se på bølgeformen. Finner du flate topper eller støy i pausene, justerer du og tar en ny prøve. Først når prøven er ren, starter du det egentlige opptaket.

Rutinen tar under fem minutter når du har gjort den noen ganger, og den blir fort en vane. Husk at alle tall og stillinger i denne teksten er eksempler. Verifiser dem alltid mot det utstyret du faktisk bruker, for måler og knotter fungerer litt ulikt fra modell til modell.

• Velg riktig inngang og sett gain lavt
• Ta på hodetelefoner og sett deg i opptaksposisjon
• Les en passasje og juster nivået
• Ta prøveopptak, lytt og se på bølgeformen