Slik jobber jeg med støy og romklang før opptaket starter

Før jeg tar frem en mikrofon, står jeg stille i rommet i noen minutter og lytter. Jeg klapper i hendene én gang og hører hvor lenge lyden henger igjen. Er det en kort, tørr smell, er rommet rolig. Ringer det eller svirrer det, har vi romklang å ta hensyn til. Dette er det første jeg viser kursdeltakere, fordi det koster ingenting og forteller mye.

Deretter lytter jeg til det som ikke er stemmen. Kjøleskap, ventilasjon, en datamaskinvifte, trafikk utenfor vinduet. Disse lydene blir ofte tydeligere i opptaket enn i rommet, siden mikrofonen ikke har noe filter for hva vi vil høre. Jeg lukker øynene og vender hodet sakte rundt, og merker meg hvor støyen kommer fra.

Disse høsteukene er en god tid for øvelsen. Radiatorer og varmepumper har begynt å gå igjen, og de bråker mer enn man husker fra i vår. Det er lett å glemme at et rom som var stille i sommer plutselig har en jevn brumming i bakgrunnen.

• Klapp én gang og tell hvor lenge ekkoet henger
• Lytt i ro til bakgrunnslyder i to minutter
• Merk deg hva som slår seg på av seg selv

Det første grepet er nesten alltid plassering. En sitteplass midt i et rom med harde vegger gir mer klang enn en plass nær et bokhyllefylt hjørne eller ved en sofa. Jeg prøver to eller tre posisjoner og tar korte testopptak av samme setning i hver. Forskjellen hører man med en gang i hodetelefonene.

Neste grep er avstand til mikrofonen. Jo nærmere munnen, desto mer av stemmen og desto mindre av rommet. Men for nært gir poppelyder og en boomete klang. Jeg pleier å starte med omtrent en hånds bredde og justere derfra, og så sjekke at det fortsatt låter naturlig.

Til slutt ser jeg på retningen. Mikrofonen skal peke mot den som snakker, og bort fra støykilden hvis mulig. Mange mikrofoner er mest følsomme rett foran og mindre bak, og det kan utnyttes ved å snu dem slik at for eksempel vinduet havner i det svake området. Dette må sjekkes mot den mikrofonen du faktisk har.

• Prøv to eller tre sitteplasser og sammenlign
• Start med en hånds bredde til munnen
• Snu mikrofonen bort fra støykilden

Jeg bruker sjelden spesialutstyr. Tepper, tykke gardiner, dyner og flyttepledd gjør en stor del av jobben. Henger du et pledd bak mikrofonen og et annet bak deg selv, dempes de første refleksjonene som gir det blikkende, hule preget. Det ser ikke pent ut, men det låter bedre.

Gulvet blir ofte glemt. Står du på parkett eller fliser, spretter lyden opp fra underlaget. Et teppe under bordet eller en tjukk matte under føttene tar mye av dette. Bordplaten selv kan også reflektere stemmen rett tilbake inn i mikrofonen, og en tykk bok eller et stykke stoff på bordet hjelper.

Små rom kan faktisk være en fordel hvis de er møblert. Et soverom med seng, skap og tøy låter ofte bedre enn en stor, tom stue. Jeg anbefaler kursdeltakere å teste klesskapet med døren åpen og klær som dempning, så lenge det er praktisk å sitte der en stund.

• Pledd eller dyner bak mikrofon og bak taleren
• Teppe på gulvet og stoff på bordplaten
• Soverommet er ofte bedre enn stuen

Jevn støy, som en vifte, er lettere å leve med enn støy som kommer og går. En bil som kjører forbi eller en dør som smeller trekker oppmerksomheten bort fra det som blir sagt. Jeg planlegger derfor opptak etter hva jeg vet om bygget: unngår tidspunkter med mye aktivitet i trappeoppgangen, og slår av det som kan slås av.

Før jeg trykker opptak, tar jeg alltid ti sekunders stillhet i rommet. Den kalles gjerne romtone. Den er nyttig både som kontroll på hva mikrofonen faktisk hører, og som referanse hvis støy skal fjernes senere i redigeringen. Mange hopper over dette og angrer når de sitter med et ferdig opptak.

Jeg ber også folk skru av mobilvarsler og legge telefonen et stykke unna. Vibrasjon mot et bord kan overføres til mikrofonstativet. Små ting som dette hører til de tingene man oppdager først etter å ha lyttet til sitt eget dårlige opptak, og derfor tar vi dem med i øvelsene på kurset.

• Ta ti sekunder romtone før hvert opptak
• Slå av vifter, varsler og apparater som kan slås av
• Legg telefonen vekk fra bordet

Støyfjerning i etterarbeid er nyttig, men det har grenser. Fjerner du for mye, får stemmen en underlig, vannaktig kvalitet. Romklang er særlig vanskelig å ta bort, fordi den er blandet inn i selve stemmen. Derfor lærer jeg bort å rette opp problemet ved kilden først, og bruke redigering som siste finpuss.

Jeg viser ofte to versjoner av samme setning: én tatt opp i et dempet hjørne og én i åpent rom med støyfjerning lagt på. De fleste hører straks at den første låter mer naturlig, selv om den andre er teknisk renere. Det er en nyttig øvelse i å stole på det man hører, ikke bare på det man ser på skjermen.

Så er spørsmålet hvor god lyden må være. For en podkast eller en intervjuserie er målet at lytteren glemmer lyden og følger innholdet. Det betyr ikke et perfekt rom, bare et rom som ikke stjeler oppmerksomhet. Det er en realistisk målestokk for de fleste som starter.

Jeg går gjennom de samme trinnene hver gang, enten det er et studio eller et lånt rom. Først lytter jeg og klapper. Så finner jeg kilder til støy og slår av det jeg kan. Deretter velger jeg plass, demper de nærmeste flatene, og setter mikrofonen i riktig avstand. Til slutt tar jeg romtone og et kort testopptak.

Rutinen tar sjelden mer enn ti til femten minutter, og den sparer mange ganger mer enn det i redigering. Det viktigste er å gjøre den hver gang, også når man har det travelt. De fleste dårlige opptakene jeg har hørt, skyldes ikke dårlig utstyr, men at man hoppet rett til opptaksknappen.

Innstillinger og avstander jeg nevner her er eksempler. Verifiser alltid med ditt eget utstyr og ditt eget rom, siden hver mikrofon og hvert rom oppfører seg litt ulikt.

• Lytt og klapp i rommet
• Slå av støykilder
• Velg plass og demp nære flater
• Sett avstand, ta romtone og testopptak