Utgangspunktet: en podkast med uryddig lyd
Ingrid tok kontakt tidlig i høst. Hun lager en liten podkast om lokalhistorie og intervjuer eldre folk som bor et stykke unna, så nesten alle samtaler foregår over nettet. Lyden hadde vært et problem fra første episode. Hun hørte selv at stemmen hennes var skarp og nær, mens gjesten var tynn og fjern, og at det av og til sprakte når noen lo.
Hun hadde god vilje og et brukbart headset, men ingen fast rutine før opptak. Hver samtale startet med at hun skrudde på det som sto der fra sist, og så håpet hun at det gikk bra. Når jeg ber nye kursdeltakere beskrive problemet sitt, er dette et vanlig svar: de vet at noe er galt, men ikke hvor de skal begynne å lete.
Vi starter med det hun faktisk hadde
Første steg var å se på utstyret før vi snakket om noe nytt. Ingrid brukte et headset med mikrofonarm, en bærbar datamaskin og et vanlig soverom som opptakssted. Jeg ba henne ta opp ett minutt med vanlig tale og sende meg filen, slik at vi begge kunne høre det samme.
Lyttingen avslørte tre ting. Mikrofonen satt helt inntil munnvikene, så hver p og b ga et lite smell. Inngangsnivået var skrudd så høyt at spissene i stemmen så vidt traff taket. Og rommet hadde nakne vegger, så det lå en lett klang under alt hun sa. Ingen av delene krevde nytt utstyr, bare et par justeringer vi kunne prøve og kontrollere.
- Mikrofonen for nær munnen ga smell på p og b
- Inngangsnivået var så høyt at lyden nesten klippet
- Bare vegger ga merkbar romklang
Sjekklisten vi laget sammen
I stedet for å gi henne en lang teknisk forklaring bygde vi en kort sjekkliste hun kunne gå gjennom før hvert intervju. Den tok omtrent fem minutter, og poenget var at rekkefølgen alltid er den samme, slik at ingenting glipper når hun er nervøs foran et intervju.
Hun begynner med å velge riktig mikrofon og lydkort i programmet, siden maskinen noen ganger bytter av seg selv. Deretter tar hun en kort testprat, ser på nivåmåleren og justerer til toppene ligger godt under det røde feltet. Til slutt lytter hun på opptaket i hodetelefoner. Tallene vi brukte var eksempler som hun måtte kontrollere mot sitt eget utstyr, ikke fasitsvar.
- Velg riktig mikrofon og lydkort i programmet
- Ta en testprat og se på nivåmåleren
- Lytt tilbake i hodetelefoner før gjesten kommer
- Lukk andre programmer som kan lage lyd
Gjesten er halve lydbildet
Ingrid kan styre sin egen lyd, men ikke alltid gjestens. Derfor la vi en liten del av sjekklisten til det som skjer før selve opptaket. Hun sender gjesten tre enkle råd i en melding dagen før: sitt i et rom med tepper eller gardiner, bruk hodetelefoner så ikke stemmen hennes lekker inn i gjestens mikrofon, og skru av varsler på telefonen.
Det siste rådet virker bagatellmessig, men en vibrerende telefon på et bord kommer tydelig gjennom mikrofonen. Hun bad også gjesten si noen setninger i forkant, slik at nivået kunne justeres før det virkelige intervjuet startet. Mange gjester blir tryggere av å få en prøverunde, og det gjør samtalen mer naturlig fra første spørsmål.
Resultatet etter noen uker
Etter at hun hadde brukt listen på tre intervjuer, sendte hun meg nye filer. Forskjellen var tydelig, men ikke magisk. Stemmen hennes lå jevnere, smellene var borte etter at hun flyttet mikrofonen litt til siden og lenger unna, og gjestene var lettere å forstå. Romklangen var fortsatt der, men mindre påfallende etter at hun hengte opp et par tepper bak seg.
Hun ble ikke en lydtekniker av det, og det var heller ikke målet. Det hun fikk var en rutine hun stolte på. Det beste hun sa selv var at hun nå brukte tiden under intervjuet på å lytte til gjesten, ikke på å bekymre seg for om opptaket ble ødelagt. Noen problemer, som ustabil nettforbindelse hos gjesten, kan hun fortsatt ikke løse.
Hva jeg tar med meg fra dette
Saken til Ingrid minner meg om at gode intervjuer på avstand sjelden handler om dyrt utstyr. De handler om å gjøre de samme små tingene i samme rekkefølge hver gang, og om å høre etter før man trykker på opptak. En sjekkliste er kjedelig, men den fjerner tilfeldighetene.
Jeg anbefaler alltid å tilpasse listen til eget utstyr og eget rom. Det som fungerte hos Ingrid, kan se annerledes ut hos deg, og innstillingene må du uansett prøve ut og kontrollere med det du har. Begynn med én ting av gangen, ta en testprat, og lytt kritisk til resultatet.
Ingrids erfaring viser at fjernintervjuer blir bedre når forberedelsen er fast og kort. Sjekk valg av mikrofon, ta en testprat, hold øye med nivåmåleren og lytt tilbake i hodetelefoner. Be gjesten om å sitte stille og bruke hodetelefoner. Tallene og plasseringene i dette eksempelet er utgangspunkt som du må prøve ut med ditt eget utstyr og rom.