Hvilken mikrofon bør jeg velge, og hvor skal den stå?

Når nye kursdeltakere skriver til oss, handler den første meldingen som regel om det samme: hvilken mikrofon skal jeg kjøpe, og hvor skal jeg plassere den? Spørsmålet høres enkelt ut, men svaret avhenger av hva du skal ta opp, i hvilket rom, og med hvor mye tid du har til å justere. Jeg underviser i synkronisering, men jeg ser det samme mønsteret i alle oppgavene våre: dårlig lyd starter ofte med en mikrofon som står feil, ikke med en mikrofon som er for billig.

I denne posten tar jeg for meg spørsmålet i den rekkefølgen vi går gjennom det i modulen Mikrofoner. Først hva som skiller to vanlige mikrofontyper, så avstand og vinkel, så hva som endrer seg når du er på reisefot. Alt jeg skriver om innstillinger og avstander er eksempler. Du må alltid kontrollere dem med utstyret du faktisk har foran deg, for to mikrofoner av samme type kan oppføre seg ulikt.

En dynamisk mikrofon er robust og plukker opp mindre av rommet rundt. Den passer godt hvis du tar opp hjemme i et rom som ikke er behandlet, for den hører først og fremst det som er nær. En kondensatormikrofon er mer følsom og gjengir flere detaljer i stemmen, men den hører også pc-viften, trafikken utenfor og ekkoet fra veggene. I et stille, dempet rom gir den ofte en åpen og tydelig stemme.

Mange nybegynnere velger kondensator fordi den høres mer profesjonell ut på papiret, og blir overrasket over hvor mye bakgrunnsstøy den fanger. Min enkle regel i undervisningen er at rommet bestemmer. Er rommet stille og dempet, kan du velge fritt. Er det ikke det, gir en dynamisk mikrofon ofte et mer brukbart resultat uten at du må gjøre noe annet. Prøv begge hvis du kan låne, og lytt på opptakene med hodetelefoner.

• Dynamisk: tåler støy og klang bedre, passer ofte hjemme
• Kondensator: mer detaljer, krever stille og dempet rom
• Lytt alltid på prøveopptak før du bestemmer deg

Et vanlig utgangspunkt er en avstand på omtrent en hånds bredde, fra munnen til mikrofonen. Det gir tydelig stemme uten at lavfrekvente toner blir overdrevne, slik de lett blir når du står helt inntil. Står du for langt unna, kommer rommet inn i lyden, og stemmen får det hule preget mange kjenner igjen fra dårlige videosamtaler.

Dette er et eksempel, ikke en fasit. Noen stemmer er dype og får mye bass tett på, andre er lyse og tåler å komme nærmere. I øvelsene våre ber vi deg lese samme tekst på tre avstander og sammenligne opptakene. Du hører raskt hvor stemmen din er tydelig uten å dundre. Notér avstanden, og bruk den som utgangspunkt neste gang, så slipper du å gjette hver gang du setter deg ned.

• Start med en hånds bredde og juster etter gehør
• Test tre avstander med samme tekst
• Noter avstanden så du kan gjenta den

Mange problemer med P-lyder og sch-lyder løses ikke med dyrere utstyr, men med vinkel. Plasserer du mikrofonen rett foran munnen, treffer luftstrømmen fra ord som «pappa» og «stol» membranen direkte og gir et dunk. Flytt mikrofonen litt til siden eller litt over munnen og pek den mot munnen i en liten vinkel, så passerer det meste av luften forbi.

En popfilter foran mikrofonen hjelper, men erstatter ikke god plassering. Pass også på at mikrofonen ikke står direkte over en hard bordflate, for refleksjoner fra bordet kan gi en svak, hul farge. Et teppe, en bok eller en tøymatte under stativet kan dempe dem. Slike små grep tar to minutter og gjør ofte mer enn et nytt innkjøp, noe de fleste i kurset oppdager allerede i første øvelse.

• Sett mikrofonen litt til siden eller over munnen
• Bruk popfilter, men ikke stol på det alene
• Demp bordflaten under mikrofonen

Når du tar opp på hotellrom, i et lånt kontor eller hos en person du skal intervjue, har du sjelden et behandlet rom. Her blir det enda viktigere å komme nær kilden. En liten mikrofon nær munnen slår en stor mikrofon på avstand nesten hver gang. Velg et sted der rommet er mykt: ved sengen, i nærheten av gardiner, eller i en sofakrok. Unngå hjørner med glatte flater.

Jeg anbefaler å teste lyden i fem minutter før du begynner for alvor. Ta opp noen setninger, spill dem av i hodetelefoner og hør etter vifter, kjøleskap og romklang. Hvis du hører noe som irriterer deg i hodetelefonene, vil det irritere publikum også. Slå av det du kan, flytt deg om du må, og start først når lyden er akseptabel. Det er bedre å bruke ti minutter før opptak enn å forsøke å redde lyden etterpå.

• Kom nær kilden i stedet for å øke avstanden
• Velg mykt rom, unngå glatte hjørner
• Sjekk opptaket i hodetelefoner før du starter

Av alt jeg ser i innleveringene våre, er tre feil mest vanlige: mikrofonen står på feil side, den peker mot noe annet enn munnen, eller inngangen er satt til feil mikrofon i programmet. Den siste er overraskende hyppig, og man oppdager den først når man hører etter. Et helt opptak med innebygd pc-mikrofon i stedet for den eksterne kan ødelegge en hel økt.

Gjør det til en vane å si en kort setning inn i mikrofonen, se at nivåmåleren beveger seg, og spill av. Det tar tretti sekunder. Går du gjennom en liten sjekkliste hver gang, kommer disse feilene sjelden til å følge deg ut av døren. I kurset får du en slik liste som du kan tilpasse til ditt eget utstyr og oppsett, og som du kan skrive ut og ha ved siden av mikrofonen.

• Kontroller at riktig inngang er valgt i programmet
• Si en testsetning og se på nivåmåleren
• Spill av og lytt før du gir deg i vei