Hva betyr egentlig latens når du intervjuer noen på avstand?

Når jeg underviser i eksterne intervjuer, er latens ofte det første fagordet som får folk til å trekke på skuldrene. Det høres teknisk ut, men betyr noe veldig enkelt: tiden det tar fra lyden lages til den høres et annet sted. Sier du hei, og gjesten hører det en brøkdel av et sekund senere, har du latens.

I et vanlig rom merker du aldri dette, for lyden går fra munn til øre uten omvei. På avstand tar signalet en lang reise gjennom mikrofon, maskin, nettverk og høyttaler eller hodetelefoner. Hvert ledd legger til litt tid, og summen er det du hører som en liten pause i samtalen.

Jeg vil gjerne at du skal kunne bruke ordet selv. Da blir det lettere å finne ut om problemet ligger hos deg, hos gjesten eller i forbindelsen mellom dere, og dermed hva du faktisk kan gjøre noe med før opptaket starter.

Reisen har flere stopp, og de bidrar ulikt. Først omgjøres lyden fra mikrofonen til tall av lydkortet eller grensesnittet, og det tar litt tid. Deretter pakkes den inn av samtaleprogrammet, sendes over nettet, pakkes ut hos den andre og spilles av i hodetelefonene. Nettet er som regel det leddet som varierer mest.

Det betyr at to personer med samme utstyr kan få helt ulik opplevelse en dag til en annen. Trådløst nett som deles med andre i husstanden, gir ofte større og mer ustabil forsinkelse enn en nettverkskabel rett i ruteren. Det er en av de enkleste forbedringene å teste.

Husk også at latens ikke er det samme som dårlig lydkvalitet. Lyden kan være klar og fin og likevel komme sent. Det er derfor jeg anbefaler å vurdere de to tingene hver for seg, slik at du ikke bytter mikrofon for å løse noe som egentlig handler om forbindelsen.

• Mikrofon og lydkort: som regel liten og jevn forsinkelse
• Samtaleprogrammet: koding og avkoding legger til litt
• Nettet: det leddet som svinger mest fra dag til dag
• Hodetelefoner: kabel gir normalt mindre forsinkelse enn trådløse

Den enkleste testen krever ingen utstyr utover det du allerede har. Be gjesten klappe i hendene eller telle høyt, og lytt etter hvor lenge det går før du hører det. Prøv også å si et ord og be gjesten gjenta det med en gang. Hører dere at dere snakker oppå hverandre, er forsinkelsen stor nok til å påvirke samtalen.

Pass på at du tester med de innstillingene du faktisk skal bruke. Bytter du hodetelefoner, program eller nettforbindelse etterpå, kan resultatet bli et annet. Tallene du eventuelt ser i programmet, er veiledende eksempler og bør kontrolleres mot det du hører med ditt eget utstyr.

Jeg ber elevene gjøre testen to ganger, med noen minutters mellomrom. Er pausen lik begge ganger, kan du stole på den. Varierer den, vet du at forbindelsen er ustabil, og da lønner det seg å løse det før du setter deg ned med et intervju som ikke kan gjøres om.

Noe av forsinkelsen kan du påvirke selv. Bruk kabel i stedet for trådløst nett når du kan, lukk andre programmer som bruker nettet, og velg kablede hodetelefoner. Be gjesten gjøre det samme, og forklar hvorfor. De fleste forstår godt når begrunnelsen er enkel.

Resten må du leve med, og det er viktig å si høyt. En liten pause er normal i fjernopptak, og du kan hjelpe samtalen ved å la gjesten snakke ferdig før du svarer. Det gir også renere klipp, fordi dere ikke overlapper hverandre.

Mange tror at forsinkelsen ødelegger selve opptaket. Det gjør den vanligvis ikke, så lenge hver person tas opp på sin egen maskin eller sporet er lagret separat. Da er det bare samtalerytmen som påvirkes, ikke lydfilene du senere skal klippe og synkronisere mot bilde.

• Nettverkskabel i stedet for trådløst nett
• Kablede hodetelefoner hos begge parter
• Steng programmer som bruker nettet i bakgrunnen
• La den andre snakke ferdig før du svarer

Ordene blandes ofte sammen, så la meg skille dem. Latens handler om hvor lang tid lyden bruker underveis mens dere snakker. Synkronisering handler om at lyd og bilde passer sammen i det ferdige opptaket. Du kan ha stor latens i samtalen og likevel perfekt synk i filen, og motsatt.

Det som gjør forskjellen tydelig, er hvor du måler. Latens hører du mens samtalen pågår. Synkfeil ser du først når du legger opptaket på en tidslinje og ser at munnbevegelsene ikke treffer lyden. Det første løser du før opptak, det andre retter du etterpå.

Derfor er det lurt å ta en klappetest i begynnelsen av hvert opptak, selv om samtalen føles fin. Klappet gir et tydelig merke i både lyd og bilde som du kan bruke som holdepunkt senere, og det koster deg bare noen sekunder i starten av intervjuet.

Samle det du har lest i en rutine du kan gå gjennom hver gang. Start med å sjekke forbindelsen og be om kabel hos gjesten hvis det er mulig. Test deretter pausen med telling eller klapp, og bekreft at begge hører hverandre i hodetelefoner uten å få ekko av egen stemme.

Avtal så hvordan dere håndterer samtalen: la hverandre snakke ferdig, og si fra hvis lyden hakker. Start opptaket på begge sider, og ta et felles klapp slik at du har et merke å rette etter. Rutinen tar få minutter, og den fjerner det meste av overraskelsene.

Jeg endrer ikke rekkefølgen fra gang til gang, nettopp fordi den gjør at jeg slipper å tenke på tekniske detaljer når gjesten er på linjen. Da kan jeg lytte til det de sier, og det er hele poenget med et intervju.

• Sjekk forbindelsen og be om kabel
• Test pausen med telling eller klapp
• Bekreft hodetelefoner uten ekko
• Avtal hvordan dere unngår å snakke i munnen på hverandre
• Start opptak på begge sider og ta et felles klapp