Fem vanlige feil med mikrofonen og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser hos nybegynnere, er at mikrofonen står en armlengde eller mer fra munnen. Da fanger den like mye av rommet som av stemmen. Resultatet er hul klang, svakt signal og mer bakgrunnsstøy enn nødvendig. Mange løser det ved å skru opp inngangsnivået, men det hever bare støyen sammen med stemmen.

En god tommelfingerregel for en kondensatormikrofon i studio er en avstand på ti til femten centimeter, litt til siden for munnen. Dynamiske mikrofoner tåler og trenger ofte å stå nærmere. Se dette som et utgangspunkt og ikke som fasit: hver mikrofon og hver stemme oppfører seg litt forskjellig.

Test med en kort setning på normalt stemmenivå, flytt deg noen centimeter frem og tilbake, og lytt i hodetelefoner. Du hører raskt når stemmen blir tettere og rommet trekker seg tilbake.

• Start med ti til femten centimeter og juster etter gehør
• Flytt mikrofonen, ikke bare gain-knotten
• Verifiser alltid med ditt eget utstyr

Når du snakker rett mot membranen, treffer luftpustene fra p-er og b-er direkte. Det gir de dunkende smellene vi kaller plosiver. En popfilter hjelper, men plasseringen hjelper mer. Vinkle mikrofonen litt skrått foran munnen, eller la den stå litt over eller under munnhøyde, slik at luftstrømmen passerer forbi.

Samme problem oppstår med s-lyder som blir skarpe og stikkende. Da kan det hjelpe å vri mikrofonen noen grader bort fra aksen. Mange tror at dette er en feil ved mikrofonen og kjøper en ny, når en liten justering er nok.

Ta opp setningen «Pappa Per pakket posene presist» tre ganger med ulik vinkel, og sammenlign. Det tar ett minutt og lærer deg mer enn en lang teoriøkt.

• Bruk popfilter, men la ikke det erstatte god vinkel
• Prøv mikrofonen skrått foran munnen
• Gjenta testsetningen med ulik vinkel

Kondensatormikrofoner er følsomme og fanger detaljer, men de fanger også klikk fra tastatur, trafikk og romklang. Dynamiske mikrofoner er mindre følsomme og tilgir mer i et rom uten behandling. Mange velger kondensator fordi den virker mer profesjonell, og sitter igjen med et opptak fullt av rom.

I et vanlig soverom eller stue er en dynamisk mikrofon ofte det tryggeste valget. I et stille, dempet rom gir kondensatoren mer glød. På reisefot kan en liten mikrofon som festes nær munnen være det beste, fordi avstanden blir kort uansett hvor du er.

Spør deg selv hvor opptaket skal gjøres før du velger type. Rommet avgjør mer enn prisen.

• Uten romdemping: vurder dynamisk mikrofon
• Stille rom: kondensator kan gi mer detaljer
• Reise: velg noe som kan stå nær munnen

Det er fristende å sette opp mikrofonen, trykke på opptak og stole på at det går bra. Uten hodetelefoner hører du ikke susing, knitring, brum eller klipping før det er for sent. Mange oppdager først i redigeringen at hele opptaket har en sprø lyd de ikke kan fjerne.

Bruk lukkede hodetelefoner som ikke lekker lyd tilbake i mikrofonen. Lytt de første minuttene aktivt, ikke bare passivt. Skru ned romlyd og lytt etter ting som ikke hører hjemme: kjøleskap, vifte, pc.

En kort prøveopptak med avspilling i hodetelefoner er den billigste forsikringen du har. Gjør det hver gang, også når du har gjort det hundre ganger før.

• Lukkede hodetelefoner hindrer lekkasje
• Ta alltid et prøveopptak først
• Lytt etter brum, susing og klipping

Står mikrofonen direkte på skrivebordet, fanger den hver berøring: albuer, tastatur, kopper som settes ned. Bordplaten sender også lyden tilbake i mikrofonen med en hard refleksjon. Det gir et hult og litt metallisk preg som er vanskelig å rette opp etterpå.

Løsningen er enkel: en mikrofonarm eller et stativ, helst med en støtdemper. Får du ikke tak i det, kan en tykk håndduk eller et mykt underlag under mikrofonen redusere mye av støyen. Plasser tastatur og mus slik at de ikke ligger nærmere mikrofonen enn munnen din.

Dette gjelder like mye på reise som i studio. Et hotellrom har ofte harde flater, så bruk det du har av tekstiler for å dempe mellom mikrofonen og bordet.

• Bruk arm eller stativ med støtdemper
• Legg tekstil under mikrofonen hvis du ikke har det
• Hold tastatur unna mikrofonen

Før hvert opptak går jeg gjennom en kort rutine: er mikrofonen riktig type for rommet, står den ti til femten centimeter fra munnen, er den vinklet litt bort fra pusten og festet uten kontakt med bordet. Så tar jeg et kort prøveopptak og hører på det i hodetelefoner.

Det tar to minutter og fjerner de fleste problemene som ellers dukker opp i redigeringen. Notér hvilken avstand og vinkel som fungerte, slik at du kan gjenta det neste gang. Tallene her er eksempler å sjekke mot ditt eget utstyr, ikke regler som alltid gjelder.

Over tid utvikler du øret ditt. Det er egentlig det viktigste du tar med deg ut av kurset.

• Riktig type, avstand og vinkel
• Festet uten bordkontakt
• Prøveopptak i hodetelefoner