Da Kristian flyttet mikrofonen ti centimeter og fikk stemmen sin tilbake

Kristian tok kontakt i begynnelsen av høsten. Han hadde startet en liten podkast om lokalhistorie i Fredrikstad og hadde kjøpt en kondensatormikrofon som var anbefalt i flere fora. Likevel syntes han at stemmen hørtes tynn og litt hul ut, nesten som om han satt i et baderom.

Han hadde lagt ut opptak, og første inntrykk var at utstyret måtte være feil. Mange tenker slik: når lyden er dårlig, skylder man på mikrofonen. Jeg ba ham i stedet sende meg to korte opptak og et bilde av hvordan han satt når han snakket.

Allerede på bildet så jeg tre ting som kunne forklare mye. Mikrofonen sto en hånds bredd lenger unna enn nødvendig, den pekte litt ved siden av munnen, og den sto på pulten rett ved en hard vegg uten noe som dempet refleksjoner.

Vi gikk gjennom opptakene på en videosamtale, og jeg ba Kristian bruke hodetelefoner. Det første man legger merke til når man hører nøye etter, er forholdet mellom stemmen og rommet. Hos ham var det omtrent like mye rom som stemme, og det er akkurat det som gir den hule fargen.

Jeg forklarte begrepet nærfelt: jo nærmere munnen mikrofonen står, desto mer av lyden kommer rett fra stemmen og desto mindre fra rommet rundt. Det er ikke en regel som gjelder alle mikrofoner likt, så det må alltid prøves med det utstyret du faktisk har.

Kristian hadde aldri hørt forskjellen så tydelig før. Det var en liten åpenbaring for ham at problemet lå i oppsettet og ikke i det han hadde betalt for.

• Stemmen var tynn fordi mikrofonen sto for langt unna
• Romklangen kom tydelig frem mellom ordene
• Vinkelen gjorde at noen konsonanter forsvant

Vi startet med det enkleste. Kristian flyttet mikrofonen omtrent ti centimeter nærmere og vinklet den svakt skrått mot munnen, slik at luftpusten fra ord med p og b ikke traff membranen rett på. Så tok han opp samme setning på nytt.

Forskjellen var tydelig allerede i første forsøk. Stemmen fikk mer kropp, og romklangen trakk seg tilbake. Han la merke til at han nå måtte holde seg mer stille i stolen, siden små bevegelser ga større utslag i lyden enn før.

Vi snakket også om popplyd, de korte smellene som oppstår på harde konsonanter. En enkel popfilter kan hjelpe, men plasseringen alene gjorde allerede mye. Jeg minnet ham om at dette er et utgangspunkt, og at han burde teste noen få avstander og velge den som låt best i hans eget rom.

Neste steg var å se på hva mikrofonen hørte bak ham. Siden en kondensatormikrofon er følsom, plukker den opp refleksjoner fra vegger og vindu. Kristian flyttet seg slik at ryggen pekte mot en bokhylle i stedet for en bar vegg.

Han la også et tykt teppe over en kasse bak mikrofonen og hang en dyne på stolryggen under de første testene. Dette er enkle grep som ikke koster noe, men som demper den harde klangen. Poenget er ikke å lage et studio, men å gi lyden færre flater å sprette mot.

Vi gjorde en ny lytterunde med hodetelefoner. Han hørte at pausene mellom setningene nå var stillere og at stemmen stod klarere frem. Jeg ba ham ta opp tre varianter og notere hva han endret, slik at han kunne gå tilbake hvis noe ble verre.

• Bokhylle bak ryggen bryter opp refleksjoner
• Teppe eller dyne demper hard romklang
• Skriv ned hver endring du gjør mellom opptakene

Etter noen uker sendte Kristian et nytt opptak. Stemmen var rolig og nær, og jeg hørte nesten ingen romklang. Han hadde beholdt samme mikrofon, samme grensesnitt og samme pult. Det eneste som var annerledes, var plassering, vinkel og litt dempning rundt ham.

Det han selv sa var viktigst, var at han nå visste hva han lyttet etter. Før hadde han bare sett på prisen og navnet på mikrofonen. Nå hørte han avstand, retning og rom, og kunne rette opp selv når noe ikke stemte.

Dette er også det vi øver på i modulen om mikrofoner: å velge type, plassere den og kontrollere resultatet med hodetelefoner. Verdiene vi bruker i eksemplene er utgangspunkt, og de skal alltid sjekkes mot utstyret du har foran deg.

Du trenger ikke dyrt utstyr for å gjøre den samme øvelsen som Kristian gjorde. Ta opp den samme setningen på tre avstander, for eksempel en hånd, to hender og en armlengde fra mikrofonen, og hold alt annet likt. Lytt på hodetelefoner og skriv ned hva du hører.

Gjenta øvelsen med mikrofonen rettet rett mot munnen og deretter skrått. Legg merke til hvordan p-lyder og s-lyder endrer seg. Mange oppdager at en liten vinkel gir en jevnere stemme uten at man trenger å bruke noen filtre i etterkant.

Til slutt kan du ta opp noen sekunder stillhet i rommet. Hør etter vifter, kjøleskap og trafikk utenfra. Det du hører i stillheten, kommer også med i hvert opptak, og da vet du hva du bør flytte eller dempe før du trykker på opptak.

• Tre avstander, samme setning, samme nivå
• Rett og skrå vinkel mot munnen
• Noen sekunder rommets egen stillhet